Innløsning av festetomten
Tomtefesteloven av 20. desember 1996 nr 106 § 32 jf § 37 regulerer tomtefesterens rett til innløsning av festetomten.
Tomtefesteren kan kreve innløst festetomten til både bolig og fritidshus etter at det har gått 30 år av festetiden, dersom det ikke er avtalt kortere tid i festekontrakten, eller når festtiden er ute. Deretter kan tomtefesteren kreve innløsning hver gang det er gått 2 nye år for bolighus, og 10 nye år for fritidshus.
Innløsningssummen (kjøpesummen) er nærmere regulert i tomtefesteloven, og ble sist endret med virkning fra 1. oktober 2009. Endringen har lovgiver foretatt som et resultat av plenumsdommene i Høyesterett i 2007. Loven bestemmer nå at innløsningssummen skal settes til 25 ganger årlig oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet, dersom ikke lavere innløsningssum er avtalt mellom partene. Bortfesteren/grunneieren kan likevel kreve at innløsningssummen skal settes til 40 % av råtomtverdien på innløsningstidspunktet, men dette gjelder bare for tidsbegrensede festekontrakter. Hvorvidt festekontrakten er tidsbegrenset eller tidsubegrenset beror på en konkret vurdering av den enkelte festekontrakt. Ved benyttelse av 40 % regelen skal det gjøres fratrekk fra den verdiøkningen som tomtefesteren har bekostet festetomten, typisk eksempel er vei, vann, strøm o.l
Dersom festetomten hører til en landbrukseiendom, begrenser loven muligheten for innløsning av tomt til fritidshus (gjelder ikke innløsning av festetomt til bolig). Forutsetningene for at det er snakk om en landbrukseiendom er nærmere regulert i forskrift til tomtefesteloven.
I de tilfeller hvor bortfester og fester ikke blir enige om innløsnings vilkårene, hører tvisten under skjønnsretten. Her er det mange "skjær i sjøen", og ofte vanskelig å vurdere tomtefesterens rettsposisjon. Det finnes en rikelig rettspraksis på området, som det er viktig å ha god kjennskap til når kontrakter skal vurdere.
Ta kontakt med Advokat Elisabeth S. Schøning for vurdering av din festekontrakt.